Margareth og Ronny Lysko driver Lysko antikk, og Margareth er særdeles dyktig på å bringe godt brukte møbler tilbake til gammel prakt. Noen av disse møblene har også funnet veien til hovedhuset der familien på tre bor. Margareth forteller at hun liker den klassiske stilen, og er inspirert av gamle slott og herregårder når hun innreder hjemmet.
– Jeg har ikke besøkt så mange slott eller herregårder, forteller Margareth. Men jeg leser bøker og lar meg inspirere. Kikker på gamle maleteknikker og prøver å tilpasse stilen slik at den passer i dag. Jeg synes det er viktig å ta vare på gamle ting. Dessuten er det morsomt å ha noe som ingen andre har. Møbler fra Ikea kan sikkert være fine, men de har ikke den samme sjelen som møbler med en lang historie bak seg. dessuten var det slett ikke Ikea som kom på ideen med flatpakk først.
De hollandske skapene vi har i salongen er fra rundt 1760. Og de ble den gangen levert flatpakket, det var de nødt til fordi mange hollandske hus var romslige og krevde store møbler. Mens inngangsdørene derimot, ofte var små.

Margareth Lysko kom til Norge fra det kommunistiske Polen i 1986.
Jeg ønsket meg frihet, og jeg ville leve et annerledes liv enn det som var mulig i Polen på den tiden. Ronny drev med antikviteter allerede den gang jeg traff ham, og jeg synes det var spennende. Jeg hadde vokst opp med gamle ting, og gått på kunstskole i Krakow, så male kunne jeg. Og Ronny har lært meg å snekre.
Hun viser meg rundt i det spesielle huset. Den gangen hun kom til Norge var det i svært dårlig forfatning. I dag er det meste revet ned og pusset opp igjen. Kjellere er gravd ut, peiser murt opp, og rommene ført tilbake til fordums prakt.
– Vi har holdt på i over 20 år, smiler hun. Og i de første årene, før vi fikk skikkelig oppvarming her, var huset svært kaldt om vinteren. Jeg husker en vinter det var 20 kuldegrader ute, og null grader inne. Det var iskaldt og jeg frøs. Men allikevel malte jeg, iført tykk boblejakke og vinterstøvler.
Alle vegger og tak i huset er dekorert. Border, mennesker kledd i gamle drakter, trær, fisk, fugl og blomster. Stadig ser man nye detaljer, selv takbjelkene er dekorert.
Det store badet er flisbelagt, hver eneste flis har Margareth egenhendig malt.
Jeg har tatt vare på tapetprøver fra slik det var her opprinnelig, forteller hun. – Vi hadde ikke råd til å få noen til å restaurere veggene for oss, men jeg har prøvd å gjenskape dem slik de var selv.
I tillegg har jeg en livlig fantasi og er fullt av nye ideer. Faktisk så mange at det kan være slitsomt, det er rett og slett en lettelse å få satt ideene ut i live.
Hun smiler. Derfor blir jeg heller ikke sliten, selv om jeg jobber mye. Dessuten tror jeg det er noe med fargene jeg omgir meg med, som gir meg energi. Når jeg våkner til fargene her, blir jeg rett og slett i godt humør. Jeg tror ikke det samme hadde skjedd hvis jeg hadde bodd i et hvitt og sterilt hus, i den mer nøytrale stilen som er moderne nå.
Og mange av møblene, både i antikvitetsbutikken og de vi bruker her hjemme, kommer fra Frankrike. Det er vakre, solide møbler som tåler bli brukt selv om de kan være mange hundre år gamle.

Bor herskapelig midt i Larvik
21/04/2012 · Myriam